Person tar seg til ryggen i smerter

E-helseintervensjon for smertemestring

Ny studie med brukerperspektiv

Oppdatert: 03.09.2019 | Publisert : 02.05.2019

En ny publisert artikkel fra Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) belyser de behovene og utfordringene mennesker som lever med langvarige smerter kan ha, samt de muligheter som kan finnes i en e-helseintervensjon for smertemestring.

30 % av den voksne norske befolkningen lever med langvarige smerter. E-helseintervensjoner, altså elektroniske hjelpemidler, som for eksempel nettsider og apper, har vist lovende resultater for smertemestring. Tilgjengelige e-helseintervensjoner for smertemestring synes imidertid å ha et svakt kunnskapsgrunnlag og er ofte utviklet i kommersielle sammenhenger uten involvering av helsepersonell eller pasientene selv, ifølge Phd-stipendiat Ingrid Konstanse Ledel Solem.

-         Forskning på brukernes egne ønsker og behov i utviklingen av slike intervensjoner virker å være mangelfull, mener hun. 

En pause i hverdagen

I denne studien har Ledel Solem, i samarbeid med veilederne og andre forskere i prosjektet, inkludert 20 personer som lever med langvarige smerter, samt 5 av deres ektefeller. Deltagerne har delt erfaringer fra sin hverdag, sine utfordringer, mestringsstrategier og tanker rundt mulighetene for et elektronisk mestringsverktøy.

 

-         Et særlig tydelig behov var nettopp dette med å ta pauser i hverdagen, bli påminnet om å stoppe opp, ta noen pust, kjenne litt etter. Mange ønsket å få slike påminnelser i løpet av dagen, uavhengig av hvor de måtte befinne seg, forteller Ledel Solem.

Kunnskap gir trygghet

Studiedeltakerne ønsket gjerne en løsning som kunne støtte dem i hverdagen gjennom informasjon og kunnskap, samt en bevisstgjøring om sammenhengen mellom egne aktiviteter, humør og smerte.

 

-        Det kom tydelig frem i intervjuene med deltagerne at kunnskap gir trygghet. For eksempel snakket flere om dette med dårlig hukommelse, som mange smertepasienter sliter med, og den usikkerheten som kan følge med det. Noen hadde endatil vært inne på tanken om dette kunne være en demenssykdom, uten å kjenne til sammenhengen mellom smerter og nedsatt konsentrasjon, som kan oppleves som dårlig hukommelse.

 

Phd-stipendiat Ingrid Konstanse Ledel Solem

 

Studien viste at deltakerne hadde mange like utfordringer til tross for ulike diagnoser og smerter, men at behovene deres blant annet var påvirket av antall år levd med smerter.

 

-        Selv om deltagerne hadde mange ulike typer smerter, hadde de mange av de samme utfordringene. Men utfordringene og ønsket om støtte varierte gjerne med hvor lenge de hadde levd med smerter. De som hadde levd med smerter lenge, hadde kanskje ikke det samme informasjonsbehovet, selv om de gjerne fortalte at de kunne bli bedre på for eksempel det å legge inn pauser i løpet av dagen.

Et verktøy som man kan ha i lomma – uansett dagsform

Studiedeltagernes ønsker og behov var i tillegg styrt av dagsform og variasjoner i smerterintensitet.

 

-        På dager med mye smerte, var deltagerne veldig tydelige på at det kunne være vanskelig å ta til seg ny informasjon. Da ville de heller ha øvelser eller teknikker for smertemestring som de raskt kunne sette seg inn i og som kunne ta fokuset bort fra smerten, forteller Ledel Solem. Så kunne de heller spare litt mer krevende informasjon til dager med mindre smerte.

 

Med tanke på en eventuell støtte fra et e-helseverktøy ble det videre diskutert hva som kan hindre eller fremme bruk av et slikt støtteverktøy.

 

-        For deltakerne var det viktig å få noe med et enkelt design. Noe som ikke har for mye farger, lyd og tekst som gjerne oppleves som distraherende dersom man har mye smerter. De trengte altså ingen fancy grafikk, store metaforer eller spillelementer, som man gjerne ser i apper i dag, sier Ledel Solem.

 

Ledel Solem mener et elektronisk støtteverktøy kan bidra til å møte et behov hos brukergruppen, for eksempel behov for pålitelig informasjon og tilgjengelige teknikker for god smertemestring. 

 

-        Hvordan vi best kan støtte folk i hverdagen slik at de ikke kjenner seg alene i det å leve med langvarige smerter, det er kanskje først og fremst det det handler om.

 

Artikkelen i sin helthet kan leses her: https://www.jmir.org/2019/4/e13205/

 

Av: Elanor Halvorsen Brendmo

Om smertemestringstudien

Forankret i forskning, innspill fra studiedeltagernes ønsker og behov, og en solid dose brukermedvirkning, har Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning utviklet smertemestringsprogrammet EPIO. EPIO blir nå testet av 50 deltagere i en pilotstudie, og prosjektet skal fra høsten av også testes i en randomisert kontrollert studie. Ønsker du å vite mer om forskningsprosjektet, eventuelt delta i studien fra høsten 2019, kan du lese mer på epio.no.